Bokmålsordboka
kludre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kludre | kludrer | kludra | har kludra | kludr!kludre! |
| kludret | har kludret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kludra + substantiv | kludra + substantiv | den/det kludra + substantiv | kludra + substantiv | kludrende |
| kludret + substantiv | kludret + substantiv | den/det kludrede + substantiv | kludrede + substantiv | |
| den/det kludrete + substantiv | kludrete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk kluterenBetydning og bruk
Faste uttrykk
- kludre det tilødelegge for noe eller noen
- de kludret det til for seg