Bokmålsordboka
klisjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klisjere | klisjerer | klisjerte | har klisjert | klisjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klisjert + substantiv | klisjert + substantiv | den/det klisjerte + substantiv | klisjerte + substantiv | klisjerende |
Opphav
av fransk clicher ‘ta avtrykk’Betydning og bruk
ta klisjé (1) av