Bokmålsordboka
klemme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å klemme | klemmer | klemte | har klemt | klem! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klemt + substantiv | klemt + substantiv | den/det klemte + substantiv | klemte + substantiv | klemmende | 
Opphav
fra lavtysk; jamfør klammeBetydning og bruk
- trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
- klemme noe flatt;
 - klemme fingeren i dørsprekken;
 - skoen klemmer
 
 - gi en klem (1)
Eksempel
- kysse og klemme
 
 - presse (2, 1) i en viss retning;
Eksempel
- klemme seg fram;
 - klemme seg sammen
 
 
Faste uttrykk
- klemme i veisette i gang
 - klemme pådrive på, henge i
 - klemme til
- sette i gang for fullt
 - slå til noen