Bokmålsordboka
klein
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klein | kleint | kleine | kleine |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kleinere | kleinest | kleineste |
Opphav
av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’Betydning og bruk
Eksempel
- han skrantet og var klein
- i dårlig stand
Eksempel
- en klein farkost;
- gjøre kleint arbeid
- brukt som adverb
- det var kleint gjort
- lite flink
Eksempel
- en klein kar;
- være klein til å lese
- som gjør en brydd;pinlig, flau
Eksempel
- en klein situasjon;
- det er kleint å se seg selv på tv