Artikkelside

Bokmålsordboka

klang

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en klangklangenklangerklangene

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang