Bokmålsordboka
klander
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klander | klanderen | klandere | klanderne |
| klandreklandrer | klandrene | |||
| intetkjønn | et klander | klanderet | klanderklandre | klanderaklandrene |
Opphav
norrønt klandrBetydning og bruk
det å klandre;