Bokmålsordboka
kjekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjekke | kjekker | kjekka | har kjekka | kjekk! |
| kjekket | har kjekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjekka + substantiv | kjekka + substantiv | den/det kjekka + substantiv | kjekka + substantiv | kjekkende |
| kjekket + substantiv | kjekket + substantiv | den/det kjekkede + substantiv | kjekkede + substantiv | |
| den/det kjekkete + substantiv | kjekkete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- kjekke seggjøre seg kjekk (6);
prøve å imponere;
vise seg