Artikkelside

Bokmålsordboka

kjede 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kjedekjedenkjederkjedene
intetkjønnet kjedekjedetkjedakjedene

Opphav

gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjetting

Betydning og bruk

bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen;
Eksempel
  • ha et kjede rundt halsen;
  • smøre kjedet før en starter sykkelsesongen