Bokmålsordboka
kjede 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjede | kjeden | kjeder | kjedene |
| intetkjønn | et kjede | kjedet | kjedakjedene | |
Opphav
gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjettingBetydning og bruk
bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen;
Eksempel
- ha et kjede rundt halsen;
- smøre kjedet før en starter sykkelsesongen
- som etterledd i ord som
- gullkjede
- halskjede
- sykkelkjede