Bokmålsordboka
kimplante
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kimplante | kimplanten | kimplanter | kimplantene |
| hunkjønn | ei/en kimplante | kimplanta | ||
Opphav
av kime (1Betydning og bruk
plante i første utviklingstrinn etter fullbyrdet befruktning;