Bokmålsordboka
kime 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kime | kimer | kima | har kima | kim! |
| kimet | har kimet | |||
| kimte | har kimt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kima + substantiv | kima + substantiv | den/det kima + substantiv | kima + substantiv | kimende |
| kimet + substantiv | kimet + substantiv | den/det kimede + substantiv | kimede + substantiv | |
| den/det kimete + substantiv | kimete + substantiv | |||
| kimt + substantiv | kimt + substantiv | den/det kimte + substantiv | kimte + substantiv | |
Opphav
fra engelsk , av cymbalBetydning og bruk
- ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
Eksempel
- kirkeklokkene kimte jula inn
- ringe sterkt og vedvarende
Eksempel
- dørklokka kimte