Bokmålsordboka
kaolin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaolin | kaolinen | kaoliner | kaolinene |
Opphav
fra fransk; etter navnet på fjellet Kao-ling i KinaBetydning og bruk
leire som består av mineraler, særlig kaolinitt, brukes i porselens- og papirproduksjon;