Bokmålsordboka
kall 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en kall | kallen | kaller | kallene | 
Opphav
norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som karBetydning og bruk
- eldre mannEksempel- en gammel kall
 
- Eksempel- hun hadde med seg kallen sin
 
- Eksempel- kallen på gården;
- kallene er på fiske
 
- overnaturlig skapning av hankjønn- som etterledd i ord som
- haugkall
- huldrekall