Bokmålsordboka
juvel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en juvel | juvelen | juveler | juvelene | 
Opphav
gjennom tysk; fra gammelfransk joëlBetydning og bruk
- slipt edelstein;smykke med edelsteiner
Eksempel
- en kostbar juvel;
 - stilfulle kjoler og glitrende juveler
 
 - i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;praktstykke
Eksempel
- dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
 - han er juvelen i laget