Bokmålsordboka
irettesettelse
substantiv hankjønn
irettesetting
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en irettesettelse | irettesettelsen | irettesettelser | irettesettelsene |
| en irettesetting | irettesettingen | irettesettinger | irettesettingene | |
| hunkjønn | ei/en irettesetting | irettesettinga | ||
Betydning og bruk
det å irettesette eller irettesettes
Eksempel
- få en streng irettesettelse