Bokmålsordboka
inspisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inspisere | inspiserer | inspiserte | har inspisert | inspiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inspisert + substantiv | inspisert + substantiv | den/det inspiserte + substantiv | inspiserte + substantiv | inspiserende |
Opphav
av latin inspicere ‘se inn i’Betydning og bruk
undersøke noe for å se om det er i orden;
Eksempel
- brigadesjefen inspiserte troppene;
- arbeidstilsynet inspiserte fabrikklokalene