Bokmålsordboka
innvie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innvie | innvier | innvia | har innvia | innvi! |
innvidde | har innvidd | |||
innviet | har innviet | |||
innvigde | har innvigd |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innvia + substantiv | innvia + substantiv | den/det innvia + substantiv | innvia + substantiv | innviende |
innvidd + substantiv | innvidd + substantiv | den/det innvidde + substantiv | innvidde + substantiv | |
innviet + substantiv | innviet + substantiv | den/det innviede + substantiv | innviede + substantiv | |
den/det innviete + substantiv | innviete + substantiv | |||
innvigd + substantiv | innvigd + substantiv | den/det innvigde + substantiv | innvigde + substantiv |
Opphav
etter tysk einweihenBetydning og bruk
Eksempel
- han ble innviet til prest
- markere ved seremoni eller fest at noe er ferdig og skal tas i bruk
Eksempel
- innvie en ny skole;
- lørdag skal vi innvie vår nye leilighet med en skikkelig fest
- gjøre delaktig i;fortelle om
Eksempel
- jeg innviet ham i planene