Bokmålsordboka
innskrenke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innskrenke | innskrenker | innskrenka | har innskrenka | innskrenk! |
| innskrenket | har innskrenket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innskrenka + substantiv | innskrenka + substantiv | den/det innskrenka + substantiv | innskrenka + substantiv | innskrenkende |
| innskrenket + substantiv | innskrenket + substantiv | den/det innskrenkede + substantiv | innskrenkede + substantiv | |
| den/det innskrenkete + substantiv | innskrenkete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk einschränken; beslektet med skrankeBetydning og bruk
gjøre mindre;
Eksempel
- fabrikken måtte innskrenke;
- innskrenke presidentens makt
Faste uttrykk
- innskrenke seg tilbegrense seg til;
nøye seg med- administrasjonen innskrenket seg til fem personer