Bokmålsordboka
individ
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et individ | individet | individindivider | individaindividene | 
Opphav
av latin individuus ‘udelelig’Betydning og bruk
en enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Eksempel
- motsetningen mellom individ og samfunn;
- geiteflokken teller cirka 30 individer