Bokmålsordboka
indikator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en indikator | indikatoren | indikatorer | indikatorene |
Uttale
indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller indikatoˊrerOpphav
fra latin , av indicare; jamfør indikereBetydning og bruk
- enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
Eksempel
- lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
- en indikator på konjunktursvingninger;
- at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
- som etterledd i ord som
- måleindikator
- nøkkelindikator
- i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Eksempel
- indikatoren viste gasstrykket i maskinen
- i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer