Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

illgjerning

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen ill­gjerningill­gjerningenill­gjerningerill­gjerningene
hunkjønnei/en ill­gjerningill­gjerninga

Opphav

norrønt illgerning; jamfør ill

Betydning og bruk

ond handling;
ugjerning, forbrytelse