Bokmålsordboka
arbeidskar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en arbeidskar | arbeidskaren | arbeidskarer | arbeidskarene | 
Opphav
jamfør kar (1Betydning og bruk
- person som driver med kroppsarbeidEksempel- arbeidskarene samlet seg til lunsjpause
 
- person med både lyst og evne til å arbeide