Bokmålsordboka
høyesterett, høgsterett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en høgsterett | høgsteretten | høgsteretter | høgsterettene | 
| en høyesterett | høyesteretten | høyesteretter | høyesterettene | 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en høgsterett | høgsteretten | høgsteretter | høgsterettene | 
| en høyesterett | høyesteretten | høyesteretter | høyesterettene |