Bokmålsordboka
høne
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høne | hønen | høner | hønene |
| hunkjønn | ei/en høne | høna | ||
Opphav
norrønt hǿnaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- blind høne finner også kornen person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
- egget vil lære høna å verpeden uerfarne vil belære den erfarne
- gå den veien høna sparkergå den gale veien, gå ut i elendigheten
- ha en høne å plukke med noenha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
- hva kom først av høna og egget?retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning