Bokmålsordboka
hyre 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyre | hyrer | hyra | har hyra | hyr! |
| hyret | har hyret | |||
| hyrte | har hyrt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hyra + substantiv | hyra + substantiv | den/det hyra + substantiv | hyra + substantiv | hyrende |
| hyret + substantiv | hyret + substantiv | den/det hyrede + substantiv | hyrede + substantiv | |
| den/det hyrete + substantiv | hyrete + substantiv | |||
| hyrt + substantiv | hyrt + substantiv | den/det hyrte + substantiv | hyrte + substantiv | |
Opphav
jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; samme opprinnelse som hyrdeBetydning og bruk
forsyne eller utruste, særlig med klær
Eksempel
- hyre seg ut til en fjelltur