Bokmålsordboka
hyre 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hyre | hyren | hyrer | hyrene |
| hunkjønn | ei/en hyre | hyra | ||
Opphav
av lavtysk hure ‘leie’Betydning og bruk
- arbeid om bord i skip
Eksempel
- få hyre;
- ta hyre
- lønn for sjøfolk
Eksempel
- få utbetalt full hyre
Faste uttrykk
- ha sin fulle hyre medmåtte anstrenge seg det en makter for å greie (noe)