Bokmålsordboka
hvile 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hvile | hvilen | hviler | hvilene |
| hunkjønn | ei/en hvile | hvila | ||
Opphav
norrønt hvíla ‘seng’Betydning og bruk
- det å hvile;ro, fred
Eksempel
- unne seg hvile;
- finne hvile for sine tanker;
- legge seg til hvile
- i botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer
Eksempel
- beskjære trærne mens de er i hvile
Faste uttrykk
- den evige hviledøden
- gå inn i den evige hvile
- gå til hvile
- gå for å hvile
- vi gikk til hvile for kvelden
- dø (1)
- flere år har gått siden han gikk til hvile
- stede til hvilebegrave