Bokmålsordboka
hvese
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hvese | hveser | hveste | har hvest | hves! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hvest + substantiv | hvest + substantiv | den/det hveste + substantiv | hveste + substantiv | hvesende |
Opphav
norrønt hvæsa; lydordBetydning og bruk
- om dyr: gi fra seg en hes, vislende lyd;
Eksempel
- katten hveser
- om mennesker: snakke med lav, nesten tonløs, men likevel opphisset stemme
Eksempel
- ditt avskyelige svin, hveste hun