Bokmålsordboka
hvelve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hvelve | hvelver | hvelva | har hvelva | hvelv! |
| hvelvet | har hvelvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hvelva + substantiv | hvelva + substantiv | den/det hvelva + substantiv | hvelva + substantiv | hvelvende |
| hvelvet + substantiv | hvelvet + substantiv | den/det hvelvede + substantiv | hvelvede + substantiv | |
| den/det hvelvete + substantiv | hvelvete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hvelfaBetydning og bruk
- danne et hvelv
Eksempel
- himmelen hvelver seg over jorda
- brukt som adjektiv
- et hvelvet tak
- snu (noe) så bunnen kommer opp
Eksempel
- hvelve glassene etter å ha vasket dem
Eksempel
- båten hvelvet