Bokmålsordboka
husere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å husere | huserer | huserte | har husert | huser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| husert + substantiv | husert + substantiv | den/det huserte + substantiv | huserte + substantiv | huserende |
Opphav
av lavtysk huseren; jamfør husBetydning og bruk
fare hardt fram;
bråke, herje, ødelegge
Eksempel
- tyvene hadde husert forferdelig i leiligheten;
- ungene fikk husere som de ville;
- stormen huserte hele natta;
- gikta huserte i kroppen