Bokmålsordboka
hurpe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hurpe | hurper | hurpa | har hurpa | hurp! |
| hurpet | har hurpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hurpa + substantiv | hurpa + substantiv | den/det hurpa + substantiv | hurpa + substantiv | hurpende |
| hurpet + substantiv | hurpet + substantiv | den/det hurpede + substantiv | hurpede + substantiv | |
| den/det hurpete + substantiv | hurpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
feste løselig og sjusket;
Eksempel
- hurpe sammen noe