Bokmålsordboka
honnør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en honnør | honnøren | honnører | honnørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin honor ‘ære’Betydning og bruk
Eksempel
- fortjene honnør for sin innsats
- militær hilsen, særlig rettet mot overordnet eller kongelig person
Eksempel
- bli begravet med militær honnør
Eksempel
- en honnør, takk!
- i bridge: hvert av de fem høyeste kortene i hver farge
Faste uttrykk
- gjøre honnørom militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
om enkeltperson: føre hånden til lua