Bokmålsordboka
hoggjern, huggjern
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hoggjern | hoggjernet | hoggjern | hoggjernahoggjernene |
| et huggjern | huggjernet | huggjern | huggjernahuggjernene |
Betydning og bruk
skarpt verktøy (1) som en slår på for å hogge ut stykker av tre;