Artikkelside

Bokmålsordboka

hevd 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en hevd	hevden	hevder	hevdene
hunkjønn	ei/en hevd	hevda	hevder	hevdene

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (

Betydning og bruk

det å være vedlikeholdt;
god stand
Eksempel
- enga er i god hevd
gjødsel

Faste uttrykk

holde i hevd
holde ved like
holde tradisjonen i hevd;
jorda er holdt i god hevd