Bokmålsordboka
ape 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ape | aper | apa | har apa | ap! |
| apet | har apet | |||
| apte | har apt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| apa + substantiv | apa + substantiv | den/det apa + substantiv | apa + substantiv | apende |
| apet + substantiv | apet + substantiv | den/det apede + substantiv | apede + substantiv | |
| den/det apete + substantiv | apete + substantiv | |||
| apt + substantiv | apt + substantiv | den/det apte + substantiv | apte + substantiv | |
Opphav
norrønt apa; av ape (1Betydning og bruk
drive ap (2, herme (3, 1) etter, etterligne (1)
Eksempel
- ape etter taleren;
- ape med noen