Bokmålsordboka
helling 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en helling | hellingen | hellinger | hellingene |
| hunkjønn | ei/en helling | hellinga | ||
Betydning og bruk
- det å helle (2, 4)
Eksempel
- det er på hellingen med den gamle nå;
- sommeren er på hellingen
- skrånende flate
Eksempel
- frodige, sørvendte hellinger