Bokmålsordboka
helhet, heilhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en heilhet | heilheten | heilheter | heilhetene |
| en helhet | helheten | helheter | helhetene | |
| hunkjønn | ei/en heilhet | heilheta | heilheter | heilhetene |
| ei/en helhet | helheta | helheter | helhetene | |
Betydning og bruk
det å være hel;
noe som sammenfatter flere enkeltdeler;
enhet, hele, totalitet
Eksempel
- forskningen må ikke tape helheten av syne;
- samle detaljene til en helhet
Faste uttrykk
- i sin helheti fullt omfang;
helt og holdent;
fullstendig- avgiften fjernes i sin helhet fra 1. januar