Bokmålsordboka
hedning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hedning | hedningen | hedninger | hedningene |
| hunkjønn | ei/en hedning | hedninga | ||
Opphav
norrønt heiðingi, av foreldet adjektiv heden, beslektet med hedeBetydning og bruk
- person som ikke hører til noen av de store religionene, kristendommen, jødedommen og lignende;hedensk (1) person
Eksempel
- drive misjon blant hedningene
- ukristelig (1) person;
Eksempel
- han er en reinspikka hedning