Bokmålsordboka
hakke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hakke | hakker | hakka | har hakka | hakk! |
| hakket | har hakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hakka + substantiv | hakka + substantiv | den/det hakka + substantiv | hakka + substantiv | hakkende |
| hakket + substantiv | hakket + substantiv | den/det hakkede + substantiv | hakkede + substantiv | |
| den/det hakkete + substantiv | hakkete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk hackenBetydning og bruk
- slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Eksempel
- hakke med kniven i en plankestubb;
- hakke hull på isen;
- hønene hakket hverandre
- dele i småbiter;
Eksempel
- hakke urter;
- hakke opp kjøtt;
- hakke i stykker noe
- lyde ujevnt eller støtvis
Eksempel
- motoren hakket og harket;
- han hakket og stammet
- i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte
Faste uttrykk
- hakke på noenstadig kritisere eller småskjenne på noen
- hakke tennerskjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre