Bokmålsordboka
gåte
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gåte | gåten | gåter | gåtene |
| hunkjønn | ei/en gåte | gåta | ||
Opphav
norrønt gáta; beslektet med gjetteBetydning og bruk
- dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med
Eksempel
- løse gåter;
- tale i gåter;
- jeg er ikke i humør til å gjette gåter
- vanskelig eller mystisk sak
Eksempel
- det er en gåte for meg hvordan det kunne skje;
- det er meg en gåte