Bokmålsordboka
gufs
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gufs | gufsen | gufser | gufsene |
| intetkjønn | et gufs | gufset | gufsgufser | gufsagufsene |
Opphav
beslektet med norrønt gufa ‘røyk, damp’; beslektet med govBetydning og bruk
- (kaldt) vindpust
Eksempel
- et gufs av kulde
- luftstrøm med sterk lukt
Eksempel
- et gufs av fiskemelstank
- i overført betydning: noe som vekker ubehagelige følelser
Eksempel
- et gufs av middelalder;
- uttalelsen er et gufs fra en annen tid