Bokmålsordboka
grøft
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grøft | grøften | grøfter | grøftene |
| hunkjønn | ei/en grøft | grøfta | ||
Opphav
norrønt grǫftr; beslektet med grave (2Betydning og bruk
gravd (åpen eller gjenfylt) renne i jorda til å lede bort vann eller legge ned rør, kabler eller lignende
Eksempel
- grave grøfter;
- en åpen grøft
Faste uttrykk
- i grøfta
- utfor veien
- bilen kjørte i grøfta
- inn i en destruktiv tilstand
- kjøre forretningen i grøfta;
- hindre at økonomien havner i grøfta