Bokmålsordboka
gryn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gryn | grynet | gryn | grynagrynene |
Opphav
norrønt grjón; beslektet med grus , opprinnelig ‘noe knust’Betydning og bruk
- (grovknust eller presset) korn uten skall
Eksempel
- koke suppe med gryn
- som etterledd i ord som
- byggryn
- havregryn
- semulegryn
- kornlignende partikkel
- svært lite barn
Eksempel
- det vesle grynet
- penger
Eksempel
- mangle gryn