Bokmålsordboka
anstendighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en anstendighet | anstendigheten | anstendigheter | anstendighetene |
| hunkjønn | ei/en anstendighet | anstendigheta | ||
Opphav
av anstendigBetydning og bruk
Eksempel
- krenke offentlig anstendighet;
- i all anstendighet må det innrømmes at …;
- ha såpass anstendighet i livet at en ber om unnskyldning