Bokmålsordboka
grunnfjell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et grunnfjell | grunnfjellet | grunnfjell | grunnfjellagrunnfjellene |
Betydning og bruk
- hardt fjell som består av tidlig omvandlede bergarter, og som danner underlag for nyere bergarter
- i overført betydning: fast basis;sikkert, urokkelig og uforanderlig grunnlag
Eksempel
- partiets grunnfjell;
- grunnfjellet i norsk kultur