Bokmålsordboka
grense 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grense | grensen | grenser | grensene |
| hunkjønn | ei/en grense | grensa | ||
Opphav
gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’Betydning og bruk
- skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
Eksempel
- grensen mellom Norge og Sverige;
- grensen er stengt;
- bo like ved grensen;
- rømme over grensen;
- gå opp grensene mellom eiendommene
- som etterledd i ord som
- fiskerigrense
- landegrense
- riksgrense
- tenkt linje mellom to tilstander
Eksempel
- grensen mellom parodi og satire er hårfin
- punkt som ikke kan eller bør overskrides
Eksempel
- dette er på grensen av det en kan tåle;
- det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
- få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
- det får være grenser for tull;
- han var på grensen til å gi opp
- som etterledd i ord som
- aldersgrense
- fartsgrense
- smertegrense
Faste uttrykk
- flytte grenserendre eller få til å endre oppfatning
- vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
- den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
- gå over alle grensergå for vidt
- nå gikk det over alle grenser
- sette grenser
- bestemme hva som er akseptabelt
- foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
- bestemme hva som er mulig
- bare fantasien setter grenser
- sprenge grenserutvide sin innsikt;
vinne nye erfaringer- sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente