Bokmålsordboka
-gon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -gon | -gonen | -goner | -gonene |
Opphav
av gresk -gonon, av gonia ‘vinkel’Betydning og bruk
suffiks brukt i geometri for å beskrive antall kanter i et objekt;
i ord som polygon (1 og tetragon