Bokmålsordboka
gogn
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gogn | gognen | gogner | gognene |
hunkjønn | ei/en gogn | gogna |
Opphav
opprinnelig flertall av gagnBetydning og bruk
redskap eller maskin til teknisk eller praktisk bruk;