Bokmålsordboka
annullere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å annullere | annullerer | annullerte | har annullert | annuller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| annullert + substantiv | annullert + substantiv | den/det annullerte + substantiv | annullerte + substantiv | annullerende |
Uttale
anuleˊreOpphav
av senlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’Betydning og bruk
erklære ugyldig;
Eksempel
- annullere en kontrakt;
- annullere en skåring