Bokmålsordboka
gjeng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjeng | gjengen | gjenger | gjengene |
Opphav
av engelsk gangBetydning og bruk
- gruppe arbeidere som er sammen om et arbeid;
- som etterledd i ord som
- arbeidsgjeng
- lossegjeng
- sjauergjeng
- gruppe som driver med kriminalitet eller annen lyssky virksomhet;