Artikkelside

Bokmålsordboka

gift 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen giftgiftengiftergiftene
hunkjønnei/en giftgifta

Opphav

norrønt gipt ‘gave’; av gi

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som skader eller dreper en organisme
Eksempel
  • ta gift;
  • drepe med gift;
  • legge ut gift;
  • salt er gift for meg;
  • sjalusiens gift

Faste uttrykk

  • det kan du ta gift på
    være helt sikker på